Vinderen Historielag

Om Vinderen                         Bydel Vestre Aker fra Frøen til Frognerseteren

Vi har 1199 familier som medlemmer i Historielaget!

Bydel Vinderen

Vinderen var bydel 23 med 19 371 innbyggere (1999) på 10,3 km2. Det var en langstrakt bydel fra Majorstuen til Voksenkollen på begge siden av Holmenkollbanen. Kartet over bydel Vinderen viser tydelig at det var Holmenkollbanen som la forutsetningen for bosettingen. Denne begynte for alvor ved århundreskiftet 1900 etter at banen hadde åpnet fra Majorstuen til Besserud i 1898. Tre av de mest kjente stedene i Vinderenområdet ligger utenfor bydelen: Holmenkollbakken, Frognerseteren og Tryvannstårnet.

Bydelen hadde noen gamle bondegårder på gammel havbunn: Ris, Grimelund, Vinderen, Borgen og Holmen. Med Holmenkollbanen kom bebyggelsen over den marine grense (221 moh) og er på Voksenåsen høyest i byen, vel 500 moh. Bebyggelsen over hele bydelen fra Frøen til Skådalen og Lillevann består av små trehus, selv om det fra 1990-årene har skjedd en fortetting av området med lave blokker.

I Vinderen bydel lå det flere helseinstitusjoner: Rikshospitalet, Diakonhjemmet, Vinderen psykiatriske klinikk (under Aker sykehus) og det private Volvat Medisinske Senter. Bydelen hadde to forretningssentre, Slemdal og Vinderen; på det siste stedet lå også Bydelsadministrasjonen.

Bydel Vinderen hadde den laveste befolkningstettheten i Oslo etter bydelene Søndre Nordstrand og Ekeberg-Bekkelaget, og andelen unge voksne og eldre var lavere enn gjennomsnittet i byen. Veksten i folketallet var i 1990-årene på grunn av innflytting langt høyere enn ellers i byen. Derfor var det også relativt mange barn i skolealder.

Bydel Vestre Aker

Fra 01.01.2004 gikk Bydel Vinderen sammen med Bydel Røa til Bydel Vestre Aker.

Området strekker seg fra Frøen til Holmenkollen. Rundt 550 innbyggere i Marka og Sørkedalen får sine tjenester fra bydelen. Navnet henspiller på det eldste gårdsnavnet i Oslogryta, Aker, som lå ved Gamle Aker kirke og er fra eldre jernalder. Ved sammenslåingen hadde bydelen 40.587 innbyggere.

Folkemengden i bydelene varierer fra den minste, Bydel Bjerke med 24.448 innbyggere til Bydel Frogner med 45.640 bosatte pr 01.01.2005. Bydelene Vestre Aker, Nordre Aker, Alna, Østensjø, Nordstrand og Frogner har mer enn 40.000 innbyggere.
Befolkningstettheten i Oslo byr på store variasjoner, fra Bydel Sagene med 9,28 innbyggere pr dekar til Bydel Søndre Nordstrand med 1,80. Bydel

Vestre Aker disponerer 16 594 dekar, som utgjør 10,9 % av arealet i alt. Dette gir 2,44 innbyggere pr dekar, mot Oslos gjennomsnitt på 3,41.
Av Oslos 15 bydeler har bydelene Gamle Oslo, Grorud, Stovner, Alna og Søndre Nordstrand mer enn 30 % med innvandrerbakgrunn. I bydelene Ullern, Vestre Aker, Nordre Aker og Nordstrand var andelen innvandrere mindre enn 15 %. Bydel Vestre Aker er den eneste bydel som har flere vestlige enn ikke-vestlige innvandrere, henholdsvis 5,5 og 5,4 %, i alt 10,9 %.
Når det gjelder utdanning, ligger Vestre Aker i tet med 53,6 % av befolkningen på universitets- og høyskolenivå og med den høyeste gjennomsnittsinntekt.

Pr. 01.01.2004 hadde bydelen den laveste andel uførepensjonister i Oslo, 4,7 % av befolkningen 18-66 år. Også når det gjelder arbeidsløshet, hadde bydelen de laveste tallene, 416 pr 01.01.2004.
Bydelsadministrasjonen ligger på Røa.

Bydelsnavnene

Bydel Vinderen fikk navnet sitt fra gården Vinderen, hovedbygningen ligger fremdeles i Tunfaret 11. På norrønt var navnet Vindarin. Vind er sannsynligvis et eldre navn på Sognsvannsbekken og kommer av den ”vindede”, snodde bekken, deltaet like nedenfor Vinderenfossen like ved gården. Endelsen –ern er sannsynligvis en suffiks uten mening (som i Stav-ern og Blind-ern), men i gamle kilder ble gårdsnavnet oftest skrevet Winderen eller Vinderen.

Bydel Vestre Aker har navnet sitt etter det tidligere herredet (kommunen) Aker, som fra 1. januar 1948 ble slått sammen med Oslo. Den hadde igjen navnet etter den eldste gården i herredet, Aker, som lå ved Gamle Aker kirke. Bydel Vestre Aker er den nordvestligste delen av det tidligere herredet Aker. Aker herred var opprinnelig ett kirkesogn, som i 1861 ble delt i to, Vestre Aker og Østre Aker. I 1906 ble Vestre Aker igjen delt i to sogn, Vestre Aker og Ullern, som var administrative sogn fram til 1948.